Selv om jeg var ganske låst fast i spisshundrasen så vet jeg at pelsstell er noe jeg syns var innmari gøy når jeg hadde wheaten terrier.
CC syns jeg er utrolig vakre hunder som fins i ca 500 fargekombinasjoner. De er små, raske og kvikke hunder som man ser både i fresstyle, agility og lydighet.
Jeg har ingen idè om CC`s bruksegenskaper kan nå agility toppen, men nå er ikke det det helt store måle lenger heller. Uansett tilsier erfaring meg at bikkja kommer så langt man vil den skal komme.
Klart at fysikk( styrke,hurtighet, eksteriør m.m) spiller en rolle, men nå skal hunden også kunne være en alminnelig hverdagshund 365dager i året. Hadde jeg satset gull i agiylity har jeg ikke nølt med å finne en Border Collie.
Storm, min lille shih tzu/volpino italiano hannhund er 5,3 kg, 26cm mhk og har allværdens potensiale til å klare seg på agility banen selv om hans hurtighet ikke kan sidestilles med f.eks dvergpuddel eller papillon. Uansett ser jeg mange treige papilloner og andre hunder på agiltiybanen som ellers har rasebrødre og rasesøstre som konkurrerer i agility-toppen.
Jeg tror at det er vi eiere som former hundene våre, og at en knall god belønning er nøkkelen til en hund som gjør alt for deg.
Med god belønning mener jeg:
- Belønningens verdi( hunden skal syns det er god belønning)
- Tidspunget belønningen blir gitt
- Hyppighet av belønningen
Det er hunden som forteller oss hvor godt den liker belønninga. Det er ikke vits å proppe lomma full av tørrforkuler om hunden helst vil leke med ball. Det kan ta lang tid å finne en god belønning og man kan utvikle god belønning ved å f.eks leke mye med hunden, være sparsom med lek og godbiter til hverdags. Det skal bety noe når belønninge kommer. Det er ikke noe som er tigjengelig for hunden i hverdagen. Legg bort favorittleken til trenings-stunder og overrask hunden med den når det virkelig har fortjent den. Bruk hundens fòr som belønning slik at den vet at ALT godt kommer fra deg.
Før en treningsøkt er det greit at hunden er litt sulten, så ikke dra frem agiltyutstyret rett etter middagsmaten. Om hunden motiveres best med leke(drakamp, kaste ball o.l) så kan det være smart å spare slike lekestunder til treninga, og ikke slite ut hunden med drakamp-lek på stuegulvet før treningsøkt.
Poenget er at trening= gøy.
Når jeg øver tunell med storm så er det ca 15 minutters økter. 2 av de minuttene er REN trening hvor han faktisk raser gjennom tunellen fra div. vinkler. De resterende 13 minutter er REN lek hvor drakampen er i fokus. Han ELSKER drakamp! Når storm er på sitt flinkeste ivrigste stadie slutter jeg leken/treningen og legger bort leika.
Draleka får han etter jeg har klikket/bra , og BESTANDIG etter klikk/bra. Det er viktig. Han skal ikke være i tvil- klikk/bra- = verdens beste drakamp! Det er mindre viktig at leka kommer rett etter klikk/bra, fordi han vet den kommer. Timingen på klikket/bra er viktigere en timing på når leka eksponeres for storm. Sånn sett er det smart med en klikkertrent hund. Man behøver ikke stresse med å få fram leka.
Jeg sørger for hyppig belønning som gir en god kvalitet på treningsøkta. Han skal hele tiden syns det er topp å være med meg under økta, og belønnes hyppig for å holde fokus på meg. Som hovedregel forsøker jeg å belønne så hyppig jeg trenger for at han skal ønske å være i treninga, men ikke så hyppig at drakampen mister verdi. Etter hver belønning stappes leka i lomma. Overbruk av drakamp så vil storm miste interessen. Det er klart at leka mister verdi når det til stadighet er tilgjengelig. Det skal være noe spesielt når den kommer frem fra lomma!
Det er en del saker jeg ikke skal gjøre me den nye valpen. Jeg skal aldrig bruke ting i miljøet som belønnere. Det vil si ting som ligger på bakken tilgjengelig for hunden; Sneball, pinner, gress m.m. Jeg vil ha belønnere som jeg har kontroll på til en hver tid, og jeg ønsker ikke en hund som overser MINE belønnere til fordel for en pinne i skogen.
Storm kan være vanskelig slik fordi jeg har lekt mye med storm ved bruk av ting i miljøet som valp/unghund helt til jeg fant ut at det ikke var så effektivt. Jeg tror det er bedre at alle gode ting kommer fra mine hender og lommer.
Jeg kommer også til å bruke mere skjult belønning, så jeg slipper å ha en hund som kun kommer når han veit at draleka henger ut av lomme, eller godbitene rasler i posen. En belønning ,etter min erfaring, fungerer best når den kommer ut av det blå.
Jeg har noen ganger i det siste brukt kattemat på boks i frivillig innkalling. Stor hadde ingen idè om godsakene som lå å dunstet i sin hermetiserte boks i innerlomma mi og ble svært så overrasket idet jeg skrellet av lokket og tilbød værdens beste godbit;O) Innkallinga satt som et skudd de neste 14 dagene.
Silvia Trkman syns jeg er drit god på belønning. Hun har det bestandig på seg, og kan kontrollere når hundene får den. Ærmet på genseren fungerer utmerket som draleke, og kan t.o.m taes med i agilitykonkurranser. Jeg vet også at kursleder på klikkernybegynner kurset jeg var på brukte capsen sin som belønning til bikkja. Storm er veldig glad i ullsokker, og i mangel av belønning har jeg enkelte ganger dratt av meg sokken og latt storm leke vilt og uhemmet. Verdens beste belønning;O)
Hjemme alene trening er en annen ting jeg kommer til å bruke mye tid på. Det er faktisk det viktigste for meg at hunden kan være hjemme alene. Sosialisering og miljøtrening kommer også forran vanlig trening. En hund som er redd fremmede, sint på andre huner og ikke kan være hjemme alene er IKKE en hund jeg ønsker å ha.
Det ble litt rotete dette inlegget, men håper noen har nytte av mine tanker om hund.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar